Virtualisering for raskt voksende IT-krav

V

Det faktiske behovet for virtualisering krever i utgangspunktet en forhåndsforståelse av tre ting: Hvorfor virtualisere? Hva er virtualisering? Og når skal man virtualisere?

Virtualiseringsteknologiutviklingen går tilbake til tiden med hovedrammedatamaskiner, hvor operatørene måtte bruke enorme kraftressurser for å kjøre prosesser. Operating Virtualization løste dette problemet ved å la maskinvareressursen kjøre flere operativsystembilder ved å bruke ett enkelt programvareverktøy, og dermed administrere strømutnyttelsen i kjørende prosesser.

Servervirtualisering er nøkkelaspektet ved virtualiseringsteknologi, hvor hovedserveren er virtualisert for å lage et gjestesystem som fungerer nøyaktig som et hovedsystem. Et programvarelag kalt hypervisor får dette til å skje ved å emulere underliggende maskinvare. Her bruker gjesteoperativsystemet programvareemuleringen av den underliggende maskinvaren, dvs. virtualisert maskinvare og ikke den sanne maskinvaren.

Ytelsen til det virtuelle systemet er ikke akkurat det samme som det virkelige systemet. Selv da har virtualiseringen betydning ettersom de fleste applikasjoner og gjestesystemer kanskje ikke krever full utnyttelse av den underliggende maskinvaren.

Dermed blir avhengigheten av maskinvare lindret, noe som gir større fleksibilitet og isolasjon av prosessene fra hovedsystemet, når det er nødvendig. Her kan selskapene som jobber med flere applikasjoner på flere plattformer ha en fordel med å minimere ekstra ressursutnyttelse.

Virtualisering, som opprinnelig var begrenset til serversystemer, har utviklet seg gjennom årene for å passe for blant annet nettverk, skrivebord, data og applikasjoner.

Vinger av virtualisering:

Virtualisering har spredt sine vinger over seks viktige områder av betydning i IT-bransjen:

  1. Nettverksvirtualisering: Dette reduserte kompleksiteten på tvers av nettverk ved å gruppere de tilgjengelige ressursene i et nettverk, og koble dem sammen med uavhengige kanaler dannet som et resultat av deling av tilgjengelige båndbredder. Disse kanalene kan kobles til enheter senere, avhengig av kravet.
  2. Lagringsvirtualisering: Her er ulike lagringsenheter gruppert i en enkelt stor virtualisert lagringsenhet, som styres fra en sentral konsoll.
  3. Servervirtualisering: Dette innebærer maskering av servere for å begrense serverbrukerne fra å få tilgang til serverens komplekse informasjon, som blant annet fysisk adresse, samtidig som ressursdelingen sikres. Programvaren som brukes til å virtualisere den underliggende maskinvaren er ‘hypervisor’
  4. Datavirtualisering: Her gis den bredere datatilgangen for å møte forretningskravene, samtidig som den svært viktige grunnleggende informasjonen som lagringsplassering, ytelse og format abstraheres.
  5. Desktop virtualisering: Her er hovedintensjonen å dele arbeidsstasjonen. I stedet for server, deles arbeidsstasjonsbelastningen via virtualisering, i navnet til ekstern skrivebordstilgang. Ettersom arbeidsstasjonen fungerer i datasenterservermiljø, er sikkerhet og portabilitet også sikret.
  6. Applikasjonsvirtualisering: Her er applikasjonen abstrahert fra operativsystemet, og innkapslet. Den innkapslede formen av applikasjonen brukes på tvers av plattformer uten behov for å være avhengig av operativsystemet hver gang under implementeringen.

Generelt sett gir raskt voksende IT- og sluttbrukerkrav drevet av økt etterspørsel etter automatisering et nødvendig løft til den globale IT-virtualisering marked.

About the author

Add comment

By user

Recent Posts

Recent Comments

Archives

Categories

Meta